Den norske sparebanknæringen vokste fram på 1800-tallet, som et resultat av de vanskelige økonomiske forholdene som fulgte etter Napoleonskrigen. Vår bank ble stiftet i 1846.
Den ene siden av sparebankideen var at sparebanken skulle hjelpe og oppdra folk flest ved å tilrettelegge for sparing fremfor unødvendig forbruk. Det var til dels stort politisk engasjement for å opprette sparebanker, og også kirkens menn var aktive. Et hyrdebrev fra biskop Neumann ble opplest i Bergens kirker i 1823, forut for åpning av Bergens Sparebank. Der skrev biskopen blant annet «O, vandre med Eders overskud, så ofte I det kunne, hen til dette sparsommelighedens hellige gjemmested, langt hellere, enn at I skulle forøde det på de vanhellige steder, hvor dyd og sædelighed hånes under lysternes vilde tummel.» Sparebankenes første budskap var dermed at det var bedre å spare enn å bruke pengene til kortsiktig moro. Eller sagt på en annen måte – en oppfordring til å opptre i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 1 – å bekjempe fattigdom.
Den andre siden av sparebankideen var utlån av bankens midler til lokale kunder. Banken kunne tilby lån til investeringer som var viktige for næringsdrivende og privatkunder. Siden banken ble etablert i 1846 har den vært en solid sparebank som har løst utfordringene i lokalsamfunnet sammen med kommunen og befolkningen, slik at bygda har klart seg godt igjennom både gode år og kriseperioder med krig og dårlige økonomiske kår. Det er sparebankens målsetning å bidra til å skape anstendig arbeid og økonomisk vekst, som i FNs bærekraftsmål nummer 8, og å samarbeide for å nå målene, som i FNs bærekraftsmål nummer 17.
En sparebank er en selveiende organisasjon. Sparebankens overskudd ble fra starten av dels brukt til å styrke bankens egenkapital, dels gitt som gaver til gode formål for «verdig trengende», kirkelige formål, kunst, skoler og vitenskap. Dette filantropiske arbeidet er også i dag en grunnleggende del av sparebankens virksomhet, ved at banken deler ut deler av overskuddet som allmennyttige gaver. Målgruppene for gavene har vridd seg noe siden sparebankens første år, fra «verdig trengende» og over til formål som inkludering, mangfold og å medvirke til å skape gode lokalsamfunn hvor det er fint å leve og vokse opp. Gavene bidrar dermed til – i tråd med FNs bærekraftsmål nummer 10 – mindre ulikhet.
Sparebankkulturen er å sikre økonomisk trygghet, utvikling og livskraftige lokalsamfunn. Banken skal finansiere boligdrømmer og næringsliv, gi god rådgivning for plassering av overskuddslikviditet og sørge for at kundene er riktig forsikret. På lik linje med andre næringer, har banken et ansvar for å unngå å medvirke til miljøødeleggelser, korrupsjon eller brudd på grunnleggende menneske- og arbeidstakerrettigheter. Det er en selvfølge at banken etterlever gjeldende lover og forskrifter, og banken skal ha høy etisk bevissthet.
Historien viser at sparebanken alltid har vært opptatt av, og drevet etter bærekraftige prinsipper. Man har bare ikke kalt det for bærekraft, eller vært opptatt av å fortelle omverden at bærekraft er en viktig del av sparebankidentiteten. Tiden for det har kommet nå. Og vi synes det er flott.