21. oktober i 1846 ble Aurskog Sparebank etablert etter initiativ fra blant andre kaptein Fredrik Daniel Werenskiold. Han var militær og sjef for Romerikske divisjon med standkvarter i Blaker. Werenskiold var også herredstyremedlem i Urskoug herred. Gårdbruker Hans Paulsen Nordby, gårdbruker Peder Mork og sokneprest Lorentz Witrup Schønheyder regnes sammen Werenskiold som bankens grunnleggere.
Urskougs Prestegjelds Sparebank, som det opprinnelige navnet var (Aurskog Sparebank fra 1926), ble startet med innskudd fra gårdbrukere i bygdene Aurskog og Blaker som den gang var én kommune. Bankens første kontor var i hovedbygningen på Toverud gård i Aurskog der også den første kassereren, Johan Toverud, var bosatt.
Formålet med den nye banken var todelt: Det ene var å hjelpe folk til å spare framfor å bruke pengene sine på «unødvendige ting». Det andre var å hjelpe bygdas befolkning med lån til investeringer som var viktig for både næringsdrivende (først og fremst bønder) og personkunder.
De første årene var banken eid av de som bidro med penger til det første grunnfondet. Det var altså en privatbank, men det gikk ikke mange årene før Aurskog Sparebank ble en sparebank - eller en kommunebank - der verken stifterne eller andre hadde rett til utbytte av virksomheten utover eventuell forrentning av sine grunnfondsbevis. Endringen medførte at det skulle opprettes et kommunefond til sikkerhet for sparebanken. I tillegg skulle det opprettes et tredje fond, et reservefond der bankenes årlige overskudd skulle ligge.
Aurskog Sparebank ble etablert i en typisk landbrukskommune. Ikke overraskende var derfor bankens første store utlån finansieringen av et kornmagasin. I de fleste bygdene var kornmagasinet i bygda forløperen til sparebankene. I Aurskog var det motsatt. Her var det banken som finansierte kornmagasinet. Kornmagasinet var et kriselager for korn som bøndene leverte korn til i gode år slik at bygda hadde et lager av såkorn - og ikke minst matkorn – de årene avlingene sviktet eller krig truet. Protokoller fra direksjonsmøtene de første årene viser at den daglige driften var sterkt knyttet til kornmagasinet, selv renter og avdrag ble i noen tilfeller betalt med havre.
Sparebankkulturen bidrar til lokalsamfunnet
Sparebankens midler er skapt lokalt. Ved å gi gaver og sponsorstøtte til lag og foreninger i lokalsamfunnet reinvesteres midlene i lokale aktiviteter for å bidra til at lokalsamfunnene blir gode steder å vokse opp, bo og leve. I de tidlige årene ga banken typisk gaver til skole, kirke og "verdig trengende". Sparebanken sørger den dag i dag for å dele ut betydelige deler av overskuddet til allmennyttige formål. Banken støtter hvert år mange ulike aktiviteter, lag og foreninger innen blant annet kultur, idrett, folkehelse, inkludering, næringsutvikling, klima og miljø i alle de lokalsamfunnene banken er en del av.
En sterk, lokal sparebank
Fram til 1908 lå altså sparebankens kontor i hovedbygningen på Toverud Gård. Siden den gang har banken vært på flyttefot flere ganger – om enn ikke så langt.
I dag ligger hovedkontoret sentralt plassert i Aurskog Senter. Samtidig har det geografiske nedslagsfeltet til banken vokst betydelig. I takt med veksten i Aurskog-Høland og områdene rundt, er det etablert avdelingskontorer på Bjørkelangen, Årnes, Jessheim, Sørumsand og Askim. I 2024 åpner vi vårt syvende avdelingskontor, og første kontor i Innlandet fylke, på Gjøvik.
Allerede i 1918 vurderte bankens ledelse å etablere egen filial i Blaker. Bakgrunnen var diskusjonen som da pågikk om å dele kommunen. Den gangen ble det aldri noen filial. I stedet ble Blaker Sparebank skilt ut fra Aurskog Sparebank da Blaker ble egen kommune et par år senere. Det første avdelingskontoret åpnet derfor ikke dørene før i 1985, da på Bjørkelangen.
En sparebank i vekst og kontinuerlig utvikling
På kvinnedagen i 2000 åpnet bankens tredje avdelingskontor, den gang på Årnes.
I 2007 gikk ferden videre nordover og et nytt avdelingskontor ble åpnet på Jessheim.
11. juni 2019 ble bankens fjerde avdelingskontor åpnet, på Sørumsand.
Etter noen år ble det tatt en ny beslutning om å utvide markedsområdet, denne gang til å inkludere Indre Østfold og Follo. Bankens sjette avdelingskontor så dagens lys 8. september 2023.
Fra sin historiske forankring i Aurskog, har altså Aurskog Sparebank utviklet seg til å bli en sterk lokalbank med Romerike, Indre Østfold, Follo og nå også Gjøvik-regionen som definert markedsområde. En viktig del av bankens strategi er fortsatt å være til stede for kundene. Vi er tilstede lokalt - vi har døra åpen, vi tar telefonen når den ringer og vi svarer på alle e-poster - vi er her for kundene våre.
Børsnotering
I 1998 valgte banken å utstede egenkapitalbevis og noterte seg samtidig på hovedlisten på Oslo Børs. Det å være egenkapitalbevisbank med eiere forplikter samtidig som det er et meget viktig element i bankens vekst og utvikling.
Gjennom samarbeid oppnår vi mer
Aurskog Sparebank er medeier i Eika Alliansen som er en strategisk allianse mellom små og mellomstore sparebanker i Norge. Gjennom samarbeidet i Eika får vi tilgang til et bredt spekter av moderne finansielle produkter og tjenester som vi kan tilby våre kunder.
Banken eier 45 % av Bankenes Boligmegling AS som består av fem Aktiv Eiendom-kontorer på Romerike.
Støttespiller for kommuner og menigmann
Historisk har sparebankene i Norge hatt en sterk sosial rolle i lokalsamfunnene. Siden den opprinnelige kapitalen som ble brukt til å etablere bankene kom fra samfunnet, skal bankene dele ut deler av overskuddet sitt med samfunnet i form av støtte og gaver til allmennyttige formål.
I Aurskog Sparebank ble overskuddet helt fra starten av delvis brukt til å styrke bankens egenkapital og delvis gitt som gaver til gode formål. I løpet av bankens første 100 år ble det gitt over 42.000 kroner i bidrag og gaver til verdig trengende, kirkelige formål, kunst, skoler og vitenskap. ???Omregnet til dagens verdi og andel av forvaltningskapital, tilsvarer det rundt 10 millioner kroner i året.????
Bidragene betydde mye for bygdene. En lang rekke tiltak ble realisert og holdt i gang ved hjelp av penger fra banken. Mange av disse hadde det ikke blitt noe av i det hele tatt om ikke banken hadde trådt støttende til.
Kommunene hadde også stor nytte av bankens bidrag. Alt fra fortsettelsesskole i Aurskog og Blaker, veier og klær, sko og mat til fattige før jul fikk bidrag fra lokalbanken.
I 1926 ble bankens bruk av overskuddet, herunder gavebevilgninger lagt inn som en del av vedtektene. Banken kunne bruke 40 prosent til allmennyttige formål i bankens distrikt når grunnfondet oversteg en tiendepart av bankens forpliktelser. Var grunnfondet større enn 100.000 kroner kunne banken bruke 20 prosent av overskuddet til gaver. ??? Vedtektene er ikke endret så det sosiale aspektet er fortsatt en viktig del av bankens drift.???
En solid sparebank og et forståelsesfullt styre har vært viktig for både kommune og menigmann. Da knapphet på varer (blant annet olje og stearin) under 1.verdenskrig satte fart på planene om å bygge ut vannkraften i Norge, ble Aurskog kommunale elektrisitetsverk etablert. Lån for å dekke utgifter til stolper og utstyr til å trekke kraftlinjene ble tatt opp i Aurskog Sparebank.
En del av sparebankens bidrag og gaver ble også gitt i form av rentefrie lån ved ulike anledninger. Blant annet sto banken, sammen med landbruksforeningene, for innkjøp av korn, poteter og fôr. Kornet og fôret ble i første rekke fordelt blant ubemidlede og særlig trengende. På den måten bidro banken til å bekjempe fattigdom og nød.
Viktig for lokalt næringsliv
Helt siden starten i 1846 har Aurskog Sparebank vært opptatt av samarbeid. Vår suksess er avhengig av at andre lykkes. Som en regional aktør jobber vi tett sammen med både privatpersoner og lokalt næringsliv.
Banken var derfor den naturlige samarbeidspartneren for Aurskog Meieri da meieriet ble etablert i 1938. Oppgjøret for melken kom via banken.
Banken ble også en viktig støttespiller for bøndene i bygda da de, spesielt etter andre verdenskrig, tok del i den tekniske og mekaniske revolusjonen i landbruket. Hesten ble byttet ut med traktor og selvbinderen med selvgående skurtreskere.
Endringene krevde mindre arbeidskraft, men mer kapital til de nødvendige investeringene. Bankens styreprotokoller fra årene etter krigen viser mange lånebevilgninger på mellom 8.000 og 10.000 kroner til den aller første traktoren – ofte var det en Gråtass som skulle kjøpes inn. Det mest nærliggende for bonden var å kontakte sparebanken som stilte seg velvillig, både med lån og driftskreditter, noe den fremdeles gjør. Den spesielle ordningen med driftskreditt for bønder fungerte bra både for de som trengte pengene og for banken.
Infrastruktur som vann og veiutbygging er i dag oppgaver for det offentlige. Bankens historie viser at det ikke alltid har vært sånn. På 40- og 50-tallet finansierte banken både lokale vannverk og veiutbedringer i Aurskog og Blaker. Banken bidro dessuten med både lån og midler da sykehjemmet i Aurskog skulle bygges.
På samme måte ble banken en viktig partner for det lokale næringslivet da kommunen utover 60-tallet endret seg fra en typisk jord- og skogbrukskommune med lite industri til en kommune med mer industri og handelsvirksomhet.
Vi har i dag gode, stabile og lokale næringslivskunder og slik ønsker vi at det skal fortsette. Vi heier på lokalt næringsliv som bidrar til lokale arbeidsplasser og verdiskapning i de lokalsamfunnene vi er en del av.
I dag finansierer banken alt fra privatboliger, leiligheter og biler til omsetning og drift av fast eiendom og bygge- og anleggsvirksomhet, men Aurskog Sparebank er også en bank for menigmann, bønder og skogeiere som den var under etableringen i 1846.
En grunnfondsbank
Mandag 10.august 1998 ble grunnfondsbevisene i Aurskog Sparebank notert på Oslo Børs, Ved å utstede grunnfondsbevis ønsket banken å styrke sin posisjon i markedet og dermed gi banken større handlefrihet til å finansiere større prosjekter i nærmiljøet.
Målet var også å knytte sterkere bånd mellom bank og kunde ved å gjøre dem til eiere. Grunnfondsbevis gir normalt høyere utbytte enn vanlige innskudd.
Banken har i dag ?? grunnfondsbeviseiere. Det er solide eiere som stiller opp for banken ved å kjøpe grunnfondsbevis og delta ved emisjoner – seinest i 2022.
70 prosent av dagens egenkapitalbeviseiere bor i bankens markedsområde. Tar vi med Oslo er tallet 82 prosent. Eierskapet i banken består av 91 prosent personlige eiere. Av disse er 38 prosent kvinner. Kvinnenes eierandeler tilsvarer 33 prosent av den totale mengden egenkapitalbevis.
Mange menn og sterke kvinner
Aurskog Sparebank var tidlig ute med kvinner i styrende organer. Først ute var Helga Romhus da hun så tidlig som i 1932 ble valgt inn i Forstanderskapet. Kvinnelig styreleder, eller styreformann som det het den gangen, fikk banken første gang i 1987.
Karin Sauge var første kvinne, men mer enn kvalifisert for jobben. Hun begynte i banken allerede i 1956 og var som ansatt innom de fleste oppgavene til hun sluttet i 1961. Etter det var hun både ferievikar og ekstrahjelp til hun midt på 70-tallet ble valgt inn som vara- og senere fast medlem i Forstanderskapet. I 1981 ble hun den første kvinnen i bankens styre før hun altså ble leder i 1987. Karin Sauge satt som styreleder fram til 1998.
Evy Ann Hagen ble første kvinnelige toppleder. Hun ble ansatt som administrerende banksjef i 2019.
Likestilling og mangfold er viktig for Aurskog Sparebank og ledelsen jobber kontinuerlig med å forbedre likestilling mellom kjønnene. Styret i banken har en kvinneandel på 50 prosent, men kvinneandelen i bankens ledergruppe er på 57 prosent. I bankens representantskap er det 37 prosent kvinner.
I historisk perspektiv har det likevel vært flest mannlige ledere i banken, både som banksjefer og som styreledere. Da Evy Ann Hagen tiltrådte i 2019 hadde hun hatt 10 mannlige forgjengere. Karin Sauge er fortsatt eneste kvinnelige styreleder.
FAKTA: Slik styres banken
Bankens øverste organ er representantskapet. Representantskapet har 20 representanter og tre varamedlemmer. Åtte medlemmer og ett varamedlem velges av og blant bankens innskytere. Fem medlemmer og ett varamedlem velges av og blant de ansatte. Syv medlemmer og ett varamedlem velges av eierne av egenkapitalbevis. Representantskapet velger styre og revisor.
Styret består av seks medlemmer, fem valgt av representantskapet og ett medlem valgt av og blant de ansatte. Styret fastsetter bankens strategiske og operasjonelle risikotoleranse. Bankens ledergruppe ledes av Administrerende banksjef og består totalt av seks personer. Administrerende banksjef rapporterer til styret.
FAKTA: Bankens ledere siden 1846
I 1960 fikk Olav M. Kvalsund, som den første, tittelen banksjef i Aurskog Sparebank. Fram til da var tittelen på bankens øverste administrative leder kasserer.
Kasserere/banksjefer siden starten:
- Johan Toverud (1846-1867)
- Gudmund Toverud (1867-1908)
- Casper. A Toverud (1908-1936)
- Alf Ullerud (1936-1943)
- Lars Sletner (1943-1945)
- Oscar Toverud (1945-1955)
- Olav M. Kvalsund (1955-1982)
- Hugo Tønsberg (1982-2006)
- Odd Nordli (2006-2019)
- Evy Ann Hagen (2019 -
Styreledere (formenn)
- Fredrik Daniel Werenskiold (1846 – 1848)
- Lorentz Witrup Schønheyder (1848-1879)
- Hans Jensen Nordby (1879-1883)
- Olaus Ullerud (1883-1889)
- Johannes O. Loxhaug (1889-1890)
- Lensmann N Løhren (1890-1899)
- P. Brubak (1899 – 1908)
- O.A Sauge (1908-1927)
- H.E. Tønsberg (1927-1950)
- Kristian Romhus (1951-1963)
- Lars Nordbye (1964-1972)
- Ivar Aaserud (1973 – 1980)
- Kåre Løhren (1981-1982)
- Arne Ivar Tønsberg (1983– 1986)
- Karin Sauge – (1987-1998)
- Sigmund Tønsberg (1998-1999)
- Kjell Lier (1999-2003)
- Hans Sauge (2003-2014)
- Jan Skøld (2014 -
God rådgivning er kjernen i bankens virksomhet
Banken har en egen avdeling for sparing og investering som ivaretar større investeringskunder. I tillegg er mange av bankens bredderådgivere autoriserte innen sparing og tilbyr både investeringsrådgivning og pensjonsmøter. Banken var ved utløpet av 2023 den banken i Eika med størst portefølje i Eika Kapitalforvaltning.
